Genuttrykksteori. Steroidhormoner har en liten molekylvekt og er lipidløselige. De kan gå inn i målceller ved diffusjon eller bærertransport. Etter å ha kommet inn i celler, binder steroidhormoner seg til reseptorer i cytosolen for å danne hormonreseptorkomplekser, som kan gjennomgå allosterisk translokasjon gjennom kjernemembranen under passende temperatur og Ca2+-deltakelse.

Etter å ha kommet inn i kjernen, binder hormonet seg til reseptoren i kjernen for å danne et kompleks. Dette komplekset binder seg til spesifikke steder i kromatin som ikke er histoner, initierer eller hemmer DNA-transkripsjonsprosessen på dette stedet, og fremmer eller hemmer deretter dannelsen av mRNA. Som et resultat induserer eller reduserer det syntesen av visse proteiner (hovedsakelig enzymer) for å oppnå dens biologiske effekter. Et enkelt hormonmolekyl kan generere tusenvis av proteinmolekyler, og dermed oppnå den forsterkede funksjonen til hormonet.

Hormonrespons Under muskelaktivitet endres nivåene av ulike hormoner, spesielt de som mobiliserer energitilførsel, i ulik grad og påvirker kroppens metabolske nivå og funksjonsnivået til ulike organer. Å måle nivåene av visse hormoner under og etter trening og sammenligne dem med de stille verdiene kalles den hormonelle responsen på trening.

HORMONER med hurtig respons, SLIK SOM EPINEFRIN, NOREPINEFRIN, KORTISOL og ADRENOCORTICOTROPIN, ER SIGNIFIKANT FORØYET I plasma Umiddelbart ETTER TRENING og topper seg innen kort tid.

Intermediære reaktive hormoner, som aldosteron, tyroksin og pressor, stiger sakte og jevnt i plasma etter at treningen begynner, og når en topp i løpet av minutter.

Hormoner med langsom respons, som veksthormon, glukagon, kalsitonin og insulin, endres ikke umiddelbart etter treningsstart, men øker sakte etter 30 til 40 minutter med trening og når en topp på et senere tidspunkt.